Norway's Infernö have been dormant for quite a while, but merely per chance to wake up again. While preparing a third album, tentatively entitled On Earth As It Is in Hell, to be released in 2005 [which is just about now], the Norwegian hell mongers have issued the 7" "Thrash Metal Dogs of Hell" on Duplicate Records.

The uprising of retro-thrash on the Norwegian black metal scene is largely reduced to a past event, just like Infernö's former label Osmose, which has lost territory since their farewell to Immortal and Enslaved among others.

Limited to 500 copies, Infernö 7" is a reminder to all of you who have forgotten the legacy of Destruction, Sodom and Kreator, or just a quick knock out to the bewildered persons who fight the futile war between
old-school and symphonic black metal. Thrash metal infused with black metal aesthetics is still breathing although not dominating.

I refuse to award this release with more than the tactile grade four out of six, since we're merely talking about two exclusive tracks, but while we're at it with the mathematics... 50 Norwegian kroner ain't too much for helldog's unleashed, and I suggest that you order this item right now while I pass my final judgment on the 7". Don't let me keep you waiting.
4/6 - Lolk - Antenna

I must admit I have never been a big fan of Inferno. Their brand of dirty thrash has always been overshadowed by fellow countrymen Aura Noir and Audiopain. But their track on the Uberthrash Compilation gave me a glimmer of hope. It was pretty much the best track on that compilation and that is saying a lot. So I was extremely curious as to what I might find here. I must say I was insanely pleased. This is a dirty blend of Destruction, Venom and Motorhead. Couple that with some insane vocals and you have a pleasurable taster for their upcoming album. This 7" EP has two tracks that are absolute killers. The title track is a raucous hammer of a song that just keeps upping the ante for the Over-the-top award. I love it when about two minutes into the song it breaks down and the tempo slows all the
while a chunky fast strumming is flowing over everything. The second and sadly final song of this 7", Death Squad has a main riff that reminds me of a creeping Destruction riff that keeps alternating what tempo it bludgeons you over the head with. And I love how the drummer rides the cymbals giving the whole opening of the song a subdued thunder. The production, compliments of Fiasco studios, is suitably grimy here which is a perfect fit for both the music and the image of Inferno. I am foaming at the mouth
in eager anticipation of their upcoming full length called On Earth as it is in Hell. If this is any indication to go by then this is going to be a great year for thrash.
Bradley Smith - www.nocturnalcult.com

Norsk thrash metal er i skuddet som aldri før og Infernö er et av bandene som er med på oppsvingen som herjer blant metalbefolkningen i Norge i dag. Thrash Metal Dogs Of Hell er tittelen på bandets siste 7 tommer, som er utgitt av Duplicate Records og Neseblod Records, og den er sluppet i påvente av bandets nye fullengder.
Fargen på skiva er gyselig, nemlig grønn, og den er helt forferdelig spør du meg. Men over til det som er viktig, nemlig musikken. De 2 låtene på singelen er Thrash Metal Dogs Of Hell og Death Squad. Den første er en meget heftig partythrashlåt med et meget kult typisk Infernö riff som er gjennomgående i hele låta bortsett fra et litt roligere mellomparti som bryter av låta meget fint. Den andre kalt Death Squad starter litt roligere før den blir litt raskere. Også denne er heftig og kul. Jeg vil tro at dette må låte drittfett live, for dette er skikkelig party musikk for de av oss som liker musikken heftig og veldig fengende, men også rå og veldig rett fram old school thrash.
Man kan ikke gjøre annet enn å kose seg med disse 2 låtene til bandets nye fullengder kommer, og den ser jeg virkelig fram til.
Rune – eternal-terror.com

Norway's foulest thrashers are back with a new release entitled "Thrash metal dogs of hell". Featuring members from well known bands like Lamented Souls, Ved Buens Ende, Aura Noir and Beyond Dawn to mention a few, they play thrash the filthy way with their roots in the eighties thrash of bands like Kreator, Sodom and Destruction. Their first release is already from the year 1996 in the form of the "Utter hell" cd. Two years later the follow-up album "Downtown Hades" was released with "Alcoholocoust" as one of the highlights on that album. Man, did I get drunk often while playing this album hehe. The year after they participated on a European tour along with Absu and Enslaved and after this tour the band decided to put things on hold and all members started concentrating again on their other bands and projects. It took 'till early this year that we heard a new sign of life from them in the shape of the "Überthrash" split double 7"EP with fellow thrashers Audiopain, Nocturnal Breed and Aura Noir. Along with this EP there was also the Überthrash gig in the deepest pits of hell, the Elm Street pub in Oslo. Since then the band started working on a new full-length album due to come out somewhere in 2005, with "On earth as it is in hell" as the album title.
Meanwhile Duplicate Records released an appetizer to that new full-length which turned out to be this piece of filthy thrash.
Side A contains the title track "Thrash metal dogs of hell" and belongs to the best songs ever written by Infernö. All the best ingredients from the previous two albums combined with an extremely catchy riff, a neckbraking rhythm and the most thrashy alcoholic over the top vocals ever. This is mean-ass fucking thrash!!!!! Aaaeeeerrrggghhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhh!!!!
And hey, this was only side A. On the other side of this snot-green (hell yeah!) piece of vinyl we find "Death squad", which also belongs to Infernö's best work up to date. Only after the first listen I was already screaming like a maniac along with the lyrics....death squad, death squad, death squaaaaaaaaaaaaad!!!! It is just impossible to sit still to this sonic thrash attack (unless you're dead ofcourse). By now my livingroom is turning into a moshpit with me as the only mosher around. Meanwhile I grab another six-pack of beer as this is music for the thirsty ones!
What else do I have to say? Just get this ultimate alcoholic thrash EP as fast as you can as this belongs to the best I've ever heard!!! But be quick as there are only 500 copies printed. And who doesn't want to have a snot green vinyl at home huh?!
Vampire Magazine - Marcel

Man snakker om et band som, om de kommer hjem til deg, vil pisse på plenen din. De vil også muligens rocke innredningen, brutalt robbe kjøleskapet og skremme eventuelle kjæledyr til fjells. Man snakker om Infernö.

8 minutter og 38 sekunder er tiden Infernö sprer pest og byller, da over to spor. Her ble man ikke møtt av polerte toner og produksjoner som i en kommersiell sammenheng omtales som suksessfulle.

Her hersker et øde, rått landskap uten mulighet til å finne vann. Her rives man opp innenfra og selv om man blir dritsliten av å bli påminnet fortidens thrashvibber, er det et eller annet som fikk meg til å slenge på repeat på spilleren.

Fordelen med å bare forholde seg til to låter er både positivt og negativt. På den ene siden er det tidsmessig lett å finne plass for en anmeldelse, men det er også et aber det å bare ha et par kutt å forholde se til. I Infernö's tilfelle tror jeg det er like greit, for man får servert en veldig skitten, monoton thrash som i tillegg til å minne meg på oppvekstårene med Piledriver og Kreator, framstår som en absolutt dose.

Disse to låtene gjør nytten.

Sammenligner man bandet med elgjakt, ser man fort at om dyret er dødt etter to skudd, poenget med å pepre flere kuler fort kan virke meningsløst. Men som sagt, nytten er gjort, man får akkurat den biten med råskap man trenger.

Sverre og Fias Productions er nok en gang vertskap for hovedstadens "true-thrash" miljø, noe som her er optimalt. For man bør ha litt innsikt i slike nisjer som gammel og rå thrash før man setter seg bak spakene. Faktisk er dette, uten å ha denne særegne stilen, litt råere enn hva Sverres Audiopain pleier å diske opp med. Jeg vil nok holde knappen på Audiopain om valget hadde dukket opp, men Infernö er også knakende bra representanter for dette gufset fra fortiden. Spesielt vokalen er så snerrende (legg merke til de skikkelig gjennområtne hylene som fikk meg til å plukke fram et par Ravenskiver) at man trolig kan snakke om en ledestjerne for andre band som søker maler før band startes. :)

Jeg er og var en beinhard thrasher, noe som fortsatt preger platesamling og det som drønner ut fra høytalerne hjemme i stua. Og det var ikke fritt for at Infernö's musikalske budskap framprovoserte mange skiver og minner. Det er vel her man kan snakke om baksiden av medaljen, det at de ikke gjør en drit av egeninnsats stilmessig. Men i seg selv er kanskje det også et uaktuelt tema, for i dag er det bortimot ingen band som makter å låte råttent og gammelt og inneha en evne til å låte 1986. Bandet er også habile musikere, og man kan skimte mye talenter bak øset.

Denne er bankers for alle thrashere og extremfans.

Denne 7" 'eren er kun presset i 500 ex, jeg kan uten sikkerhetsnett si at man bør bestille før det blir tomt.
8/10 Heavymetal.no - Yngve M. Jacobsen

I form av denne sjutommeren, får vi servert en riktig så delikat smakebit av Infernös’ kommende album. Skiva som skal hete On Earth As It Is In Hell, blir sluppet på Duplicate Records til neste år, og inntil den tid får vi nøye oss med denne fete, men akk så altfor korte, Thrash Metal Dogs of Hell.

Infernö er langt ifra nykommere, og har holdt på helt siden 1995. Musikalsk viser de flere likheter med Audiopain og Aura Noir, og det sistnevnte er neppe rart siden enkelte medlemmer har føttene i begge leirer. Bandet kan skilte med en demo og to tidligere fullengdere. De bidro også med en låt på 7”-splitten Überthrash (du kan finne en omtale av den et annet sted på siden), sammen med Audiopain, Nocturnal Breed og Aura Noir.

Tittellåta er en sinnsykt tøff, rå og skitten sak som griper tak med det samme det første fengende riffet åpner showet. Vokalen er strålende, og matcher den møkkete thrashen perfekt med grumsete og snerrende brøl. Jeg etterlates med en sterk trang etter mer, mer!

Death Squad innledes saktere og seigere, uten at dette går på bekostning av de ufattelig kule riffene. Refrenget er aggressivt cathchy, og henger lenge igjen i hjernebarken. Tittellåta topper denne, men Death Squad ligger ikke langt etter. Vokalen er om mulig enda skitnere og råere på denne låta.

Thrash Metal Dogs of Hell finnes i bare 500 eksemplarer, og jeg vil anbefale at du sikrer deg et eksemplar så fort som mulig. Her får du intet mindre enn drøyt åtte minutter rølpethrash som er vel verdt hver bidige krone!
Rita – metal-norge.com

With an album title like Thrash Metal Dogs of Hell, I was definitely expecting a little more than what I got with this release from Inferno. The music contained on this 2-song EP is a very mid-80’s style of thrash, but also borrowing minor elements from 80’s punk. There are some things to like here, but it ultimately falls short of being anything memorable in more than one area.

Containing only 2 songs, “Thrash Metal Dogs of Hell” and “Death Squad”, there is obviously very little variation on this EP. The songs themselves are very guitar-driven, which is one of the only promising areas of the EP. The guitar player has an interesting array of riffs, and seems to be pretty confident behind the axe, mixing in a few solos here and there for good measure. There is nothing special in the vocal department. Just mid-high pitched screaming with little variation. The drumming is very uninspiring, but it works for the sound they seem to be going for. I just would have liked to see a little more dominance behind the kit. Which brings me to another problem, the production. Being only a 2-song EP, and pretty much packaged as a demo, you can’t expect an immaculate recording.  Where I have a problem is that the guitars seem to be mixed and recorded pretty decent, but the drums just seem way too far in the background. Almost like they were recorded with a room mic. They are very airy sounding, with an almost non-existent kick drum. You pretty much just get cymbals and snare. At least for my personal preference, in thrash music, I like to hear the guitars and drums working tightly in unison, with an equal amount of emphasis on the kick and snare. I think if the kick drum was bumped up a couple notches and the drums mixed a little differently, it would have helped the sound of this record immensely.

If old-school was the vibe that Inferno was going for on Thrash Metal Dogs of Hell, then they pretty much hit it right on the head. From the song structures to the production, this EP feels like it was recorded in 1985. If you are an old-school fanatic, and can look past the production flaws, this might be worth a listen.
3/6 – Ned Tieche – MetalReview.com

Nå som Aura Noir er ute med nytt album må jo Infernö komme etter. De hadde jo en ny og herlig låt på Überthrash 7”, og på ”Thrash Metal Dogs Of Hell” presenteres det to til. Dette er vel bandets første utgivelse sådan siden 1998, og jeg er glad for å ha deres skitne og tyskerbefengte thrash metal tilbake. Tittelkuttet river som et helvete, og ”Death Squad” ligger ikke langt bak. De fete riffene står i kø, og Infernö har definitivt den rette holdningen til det de gjør. Det er et vanvittig driv på disse låtene, og fans av god, gammel, skitten og fandenivoldsk thrash metal vil ikke bli skuffet. ”Thrash Metal Dogs Of Hell” kommer på snørrgrønn vinyl og kun i 500 x, så vær rask ute! Jeg gleder meg allerede til den kommende plata ”On Earth As It Is In Hell”. Thrash till death!
Martin Kvam – Monster

Yeeeezzzz! There’s nothing like rancid gutter thrash to get the blood pumping. Inferno still have it nailed, even after a six year absence. On this limited 7” they belch out two killer anthems of dirty, leathered, beer soaked thrash mayhem that stay on the rails just long enough to prove filthy beats clean every time, and spikes reign over social conscience in the dank world of proper metal. One word: hailz!
8.5/10 – Michael Blenkarn – Terrorizer